Skadeskutte fugler.

En gruppe mennesker jeg opplever Gud har lagt på mitt hjerte er nettopp gruppen jeg velger å kalle ”skadeskutte fugler”.
Gjennom mange tiår med fordømmende forkynnelse, mangel på omsorg, skuffelse på mennesker har mange flotte mennesker vendt ryggen til menighet og til Gud.

Hvorforer jeg så opptatt av denne gruppen?

Jo det er fordi jeg har vært der selv og vet hvor vondt det er. Det å gjennom en årrekke vite hva som er rett, men likevel velge det motsatte av frykt for å bli såret på nytt – det er veldig vondt.

Når jeg ser tilbake nå så ser jeg helt klart at Gud kalte på meg og var med. Ja faktisk selv når jeg satt på puben, god og full, sa Gud til meg: Jeg er i ferdmed å vekke opp min menighet og jeg vil at du skal være med. Selv der var Gud. Man trenger ikke gå inn i noen spesiell bygning for å møte Gud – han er med overalt, uansett omstendighet.

Gjennom mange år hvor jeg gjorde det jeg kunne for å flykte fra Gud og var fast inventar i byens diverse puber, traff jeg på en del mennesker i nøyaktig samme situasjon, personer som var skuffet og såret og ofte følte seg fordømt av kristne og menigheten.

Det er liten tvil om at det er gjort og sagt mye uklokt i Guds navn opp gjennom årene – og det er fryktelig trist.

Jeg husker for noen år siden at jeg traff på en gammel bekjent som jeg visste hadde vært pastor – ingen kjendis så du trenger ikke spekulere i hvem vedkommende er.

Og hvor traff jeg vedkommende?

Jo, på puben, rett og slett drita full. Selvsagt er også denne personen kun et vanlig menneske, men det var en tankevekker for meg og jeg tror at dette møtet var starten på et vendepunkt i mitt liv. Det skar langt inn i hjerterota å høre vedkommende banne menigheten opp og ned. Dette til tross for at jeg nok sikkert var like på bærtur.

Det jeg er opptatt av er at vi som menighet er bevisst vårt kollektive ansvar forhverandre – nettopp for å unngå slike sårede, bitre mennesker.

Ett område som er viktig å være bevisst på er dette at mennesker får brukt sine evner og talenter i menigheten fordi Gud har gitt oss våre evner og talenter med en hensikt. Jeg ser selv hvor mye dette har betydd for meg det siste året.

Det at Gud har reist meg opp igjen det har han gjort med en hensikt. Selv om jeg ofte synes det er vanskelig å se at jeg kan være til glede for andre så begynner det sakte men sikkert å synke inn at jeg er bra nok – jeg trenger ikke prestere masse for å bli godtatt, verken av Gud eller mennesker.

Ting tar tid med meg – Godt Gud har mer tålmodighet enn jeg har.

Jeg skriver ikke dette for å kritisere andre. Jeg trenger selv å bli mye flinkere til å ta meg av andre, ikke såre og skuffe – så dette gjelder like mye meg selv.

Mitt store ønske er at Guds menighet i større og større grad skal bli som en familie som omverdenen ser opp til fordi vi elsker hverandre. Ikke for at vi er noe bedre enn andre eller mer vellykket enn andre men rett og slett at vi utstråler Guds kjærlighet – det var denne kjærligheten som smeltet mitt bitre hjerte.

__________________________________________

Til slutt en liten musikalsk hilsen: