Når vold blir hverdag – og unge mister retning

(toppbildet er Ai-generert og har ikke med saken å gjøre)

https://www.ha-halden.no/fire-ukers-varetekt-etter-ranet-pa-sydsiden/s/5-20-1846522

Saken om ranene på Sydsiden i Halden og i Ski er ikke bare en kriminalsak. Den er et varsko. Fire unge menn, én bare 21 år gammel, fengsles etter grove ran – og ett av ranene skal ha skjedd bare fire timer etter at de ble løslatt av politiet. Det er vanskelig å lese dette uten å stille et større spørsmål:

Hva er det som skjer med unge i Norge?
Ifølge politiet er gjentakelsesfaren så høy at varetekt anses som nødvendig. Når kriminalitet skjer så raskt etter pågripelse, vitner det ikke bare om manglende respekt for loven, men om et system der konsekvenser ikke lenger oppleves som reelle. Retten legger vekt på ung alder – men spørsmålet er om samfunnet i for stor grad gjør det samme, og i for liten grad stiller krav.

At slike ran skjer på åpen gate, tidlig på kvelden, i vanlige boområder, skaper utrygghet langt utover de direkte ofrene. Det påvirker lokalsamfunn, tillit og følelsen av trygghet. Når vold og ran blir normalisert blant unge, er det ikke bare et politiproblem – det er et kultur- og verdiproblem.

Vi har i årevis snakket om utenforskap, men altfor sjelden om ansvar. Om grenser. Om rett og galt. Mange unge vokser opp i et samfunn der autoriteter mistenkeliggjøres, konsekvenser forklares bort, og vold ofte relativiseres. Når alvorlige handlinger møtes med forklaringer før fordømmelse, mister vi noe grunnleggende: et tydelig moralsk kompass.

Mediene, som Halden Arbeiderblad og NRK, gjør jobben sin ved å rapportere fakta. Men vi må våge å gå lenger enn overskrifter og rettsreferater. For bak disse sakene ligger en utvikling som ikke kan løses med varetekt alene.

Dette handler om foreldreansvar, skole, politi, rettsvesen – og ikke minst verdiformidling. Om et samfunn som har vært mer opptatt av å forklare bort enn å korrigere. Mer opptatt av rettigheter enn plikter. Når unge mennesker begår grove ran uten å vise frykt for konsekvenser, er det et tegn på at noe har sviktet lenge før politiet griper inn.

Å ta unge på alvor betyr ikke å unnskylde dem. Det betyr å stille krav – tidlig, tydelig og konsekvent. Hvis ikke risikerer vi at vold og kriminalitet blant unge ikke bare fortsetter, men forsterkes.
Dette er ikke bare deres ansvar.
Det er vårt.