Når tro blir noe man må gjemme bort

(Kristne skjuler trua si: – Dei tenker vi er strenge og dømmande – NRK Buskerud – Lokale nyheter, TV og radio https://share.google/GOi9wdlUHTEjCsUnO)

NRKs sak fra Buskerud om unge kristne som skjuler troen sin, er både tankevekkende og trist. Ifølge en undersøkelse fra Norges Kristelige Student- og Ungdomslag lever hele 85 prosent av unge kristne med troen i skjul – samtidig som nesten alle mener at tro er viktig å snakke om. Dette paradokset sier mye om tiden vi lever i.
Valentina og Mya setter ord på noe mange kjenner igjen: Frykten for å bli stemplet som «streng», «dømmende» eller rett og slett «gal». Det handler ikke om manglende tro, men om sosiale kostnader. Å si «jeg tror på Gud og Jesus» er ikke lenger en nøytral ytring – det er blitt et signal som mange opplever utløser mistenksomhet, latterliggjøring eller aggressive spørsmål.
Fra toleranse til taushetskrav
Vi liker å se på oss selv som et tolerant samfunn. Likevel virker toleransen ofte betinget: Du kan tro hva du vil – så lenge du ikke mener noe som utfordrer samtidens normer. Når kristen tro kobles til temaer som abort, seksualitet, ekteskap eller rus, blir rommet for respekt raskt trangere.
Teolog og kommentator Espen Ottosen peker i NRK-saken på frykten for «grilling». Det er en treffende beskrivelse. For mange unge kristne oppleves samtalen ikke som nysgjerrig, men som et forhør – der målet er å avsløre hvor «bakstreversk» du egentlig er.
Da er det lettere å tie.
Tro som identitet – ikke provokasjon
Det mest alvorlige er kanskje ikke at unge kristne unngår debatt, men at de lærer seg å splitte livet sitt i to: ett privat trosliv og ett offentlig, tilpasset ytre forventninger. Tro reduseres til noe indre og ufarlig – så lenge den ikke får prege livsvalg, grenser eller verdier.
Men kristen tro er ikke bare en følelse. Den er en identitet, et livssyn og en relasjon. Når unge mennesker kjenner at de må skjule dette for å bevare vennskap og sosial aksept, er det ikke først og fremst de det er noe galt med – men samtaleklimaet.
Et håp midt i motvinden
Samtidig finnes det et håpefullt trekk i saken: Den økende interessen for religion blant unge. Kanskje nettopp fordi så mange mangler kunnskap om kristen tro, vekkes nysgjerrigheten når noen faktisk tør å stå for den – rolig, ærlig og respektfullt.
Valentina og Mya etterlyser ikke privilegier. De ber bare om det samme som alle andre: Å bli møtt med respekt, også når man mener noe annerledes. Det burde ikke være for mye å be om i et samfunn som kaller seg åpent.
Kanskje er ikke spørsmålet hvorfor unge kristne skjuler troen sin. Kanskje er spørsmålet hvorfor det koster så mye å være åpen om den.