Når «konservativ kristendom» blir feil merkelapp
En kritisk kommentar til NRKs sak om barn i strenge kristne miljøer.
1. En avgjørende uklarhet: Hvem omtales egentlig?
NRK bruker gjennomgående formuleringer som «strenge kristne miljøer» og «konservative kristne hjem». Samtidig er det helt tydelig at hovedeksemplene i saken – både i intervjuene og i beskrivelsene – handler om Jehovas vitner.
Dette er ikke en bagatell. Jehovas vitner er teologisk og organisatorisk svært annerledes enn det som i Norge vanligvis forstås som konservativ kristendom (luthersk, katolsk, ortodoks eller frikirkelig). Mange kristne trossamfunn anser ikke Jehovas vitner som del av klassisk kristen tro, nettopp på grunn av deres syn på Jesus, frelse, autoritet og åpenbaring.
Når NRK likevel lar Jehovas vitner fungere som et hovedeksempel på «konservative kristne hjem», skapes det et misvisende inntrykk – og en kollektiv mistenkeliggjøring av kristne familier som ikke deler denne læren eller praksisen.
2. Et smalt utvalg – brede konklusjoner
Studien NRK viser til er gjennomført av forskere ved NOVA, tilknyttet OsloMet, og baserer seg på intervjuer med 28 voksne personer. Samtlige har forlatt – eller er i ferd med å forlate – trossamfunnene de vokste opp i.
Dette er viktig informasjon, men også en tydelig metodisk begrensning:
Utvalget er lite
Alle informantene er voksne, ikke barn
Alle er tidligere medlemmer, ingen nåværende
Det finnes ingen sammenligningsgruppe
Likevel uttaler forskerne – og NRKs vinkling forsterker dette – at funnene er «representative» og peker på «stor risiko for brudd på barns rettigheter». Når slike konklusjoner løftes frem uten tydelig forbehold, risikerer man å presentere erfaringer fra én bestemt type miljø som et generelt problem ved kristen oppdragelse.
3. Frykt, Satan og helvete – hvem forkynner egentlig dette?
Artikkelen legger stor vekt på frykt for Satan, demoner og helvete som en sentral del av barnas oppvekst. Dette er alvorlige beskrivelser, og de må tas på alvor der de forekommer.
Samtidig er det nødvendig å si tydelig:
Dette er ikke et generelt kjennetegn ved kristen barneoppdragelse i Norge.
I klassisk kristen teologi står ikke Satan i sentrum. Det gjør Kristus, nåden, tilgivelsen og håpet. Å fremstille frykt for demoniske krefter som et kjennetegn ved «strenge kristne miljøer», uten å tydelig skille mellom ulike trosretninger, er teologisk unøyaktig og journalistisk problematisk.
4. Når barns rettigheter settes opp mot trosfrihet
Et viktig bidrag i artikkelen er diskusjonen om spenningen mellom foreldres religionsfrihet og barns rett til medbestemmelse og psykisk helse. Dette er en reell og nødvendig debatt.
Men også her blir nyansene for svake. Det trekkes langtgående slutninger om «psykisk vold» basert på trosformidling, moralopplæring og grenser – elementer som finnes i alle oppdragelsestradisjoner, religiøse som sekulære.
Samtidig nevnes det bare kort – mot slutten – at Jehovas vitner selv avviser funnene, og viser til rettsavgjørelser og internasjonal forskning som gir et annet bilde. Denne delen fremstår mer som et formelt tilsvar enn som en reell del av den journalistiske balansen.
5. Et større ansvar for presisjon
NRK fortjener ros for å ta barns oppvekstvilkår på alvor. Men nettopp derfor hviler det et særlig ansvar på offentlig allmennkringkasting for å:
bruke presise begreper
skille tydelig mellom ulike trosretninger
unngå generaliseringer som rammer bredere grupper enn det forskningen faktisk omhandler
Når erfaringer fra Jehovas vitner presenteres under overskriften «konservative kristne hjem», bidrar det ikke til opplysning – men til forenkling og polarisering.
Avslutning
Barn skal beskyttes mot skade, uansett ideologi eller tro. Samtidig må kritikk være rettet mot det den faktisk gjelder. Å føre en nødvendig debatt om lukkede og autoritære trossamfunn er én ting. Å la dette gli over i en generell mistanke mot konservativ kristendom, er noe helt annet.
Hvis målet er barns beste, må også sannhet, presisjon og rettferdighet få plass i fortellingen.
