Nåde og velsignelse

(lånt fra facebook, ikke skrevet av meg)

Våger du å be Gud velsigne deg? Våger du å be om mer velsignelse over deg selv?

Jabes stakkar, fikk en forbannelse uttalt over seg da han ble født. Hans kjære mor syns det overraskende nok var forknippet med et visst ubehag å føde fram det stakkars barnet, så hun kalte ham rett og slett “Smerte”.

Ikke så gøy å vokse opp med et sånt navn, men det første som fortelles om Jabes er at han ble æret fremfor sine brødre (som sikkert også ble født med smerte) og så kommer forklaringen til det hele:
“Hans mor ga ham navnet Jabes da hun sa: Jeg har født ham med smerte. “Og Jabes kallte/ropte på Israels Gud og sa: Å om du ville velsigne meg rikelig og utvide mine landområder og la din hånd være med meg! Gjør meg fri fra ondt, så jeg blir uten smerte!
Og Gud lot det komme som han hadde bedt om” (Se 1.Krøn.4:9-10).
Det står ikke noe om at Jabes på noen måte fortjente dette bønnesvaret som vi aner må ha vært påtagelig, siden han gikk fra å være forbannet til å bli æret framfor sine brødre.
“Velsign meg Gud”, tenker vi gjerne er den mest erkeegoistiske bønnen vi kan be, men Gud er mye mer finurlig enn vi tror. For hans velsignelse er en pakke som skritt for skritt tar deg fra der du er i dag til dit han kaller deg – og på veien forvandler han oss når vi søker hans ansikt.

Og like mye som han vil (virkelig VIL) velsigne deg, vil han la deg bli en velsignelse for andre. Men uten hans velsignelse over deg, kan du ikke bli til velsignelse. Glem ikke at det var Gud selv som hadde lagt ned denne bønnen og dette ropet i Jabes´ hjerte (Fil.2:13) og det var Gud selv som lot dette bli nedtegnet i sitt Ord for at du og jeg skulle få den samme troen til å be om rik velsignelse over våre liv.

Det er lett at vi begrenser vår bønner til det vi syns vi kan fortjene og det som for det religiøse sinnet virker uselvisk og selvoppofrende. Dette hindrer Guds kraft og velsignelse fra å virke i våre liv. Han sier at vår egenrettferdighet stinker i hans nese – med andre ord er det ikke noe fromt og fint i det hele tatt å tenke på hva vi fortjener. Han vil at vi skal bygge hele vårt liv på Hans rettferdighet, den vi får fra ham på grunn av korset, ikke vår egen (Se Matt.6:33). Det bør føre til skikkelig frimodige bønner!

Gud elsker oss uendelig høyt og han lengter så etter å velsigne oss og på grunn av hans store nåde og kjærlighet till oss som han beviste for oss på korset, kan vi frimodig komme til ham med våre bønner om stor velsignelse.

Dessuten ønsker han at velsignelsene skal fyll deg så mye at det renner over til dine omgivelser og de menneskene du kommer i kontakt med. Hva slags velsignelser, tenker du kanskje. Hvorfor begrense – be om allt du finner i Gud ord. Og der finner du mye!!
Salme 67 sier det sånn: “Gud, vær oss nådig og velsign oss; han la sitt åsyn lyse hos oss! – Sela (ettertanke) –
så din vei blir kjent på jorden, din frelse blant alle hedninger (v2-3, men les gjerne hele).

Dine bønner er den koblingen Gud trenger for at hans vilje skal kunne skje i ditt liv og troen for bønnesvar bygger ikke på egen prestasjon, men på Guds gode løfter – hans egen prestasjon og nåde for oss.

Når du roper til ham om hans velsignelse, så gir du ham lovlig rett til å virke i ditt liv, men uten din bønn hindres han. Så selv om du og jeg kanskje ikke fullt ut kan bedømme om vi er egoistiske eller ikke når vi ber ham om velsignelse over oss selv – be frimodig og be ham om å hjelpe deg med motivene også!