Når man blir stående litt på siden
Noen ganger er det ikke det som blir sagt som setter spor, men det som nesten ikke blir sagt – et lite øyeblikk i en heis ble en påminnelse om hvor sårbart og verdifullt det er å bli sett.
Klovn uten scene
Hva skjer når humoren – det som alltid har vært din stemme – plutselig blir noe du velger å tie med? Dette er en stille refleksjon om identitet, forventninger og følelsen av å stå igjen som en klovn uten scene.
Et lys i kulden
Det er mørkt og kaldt. Kulden biter, og stillheten kan kjennes tung. Likevel er det nettopp her, i det dypeste mørket, at lyset blir tydeligst. Korset lyser – stille, sterkt og varmt – og minner meg om hvor tryggheten finnes.
Når vinteren legger lokk på hverdagen
Noen dager trenger man ikke gå langt for å oppleve noe vakkert. I dag holdt det å se ut av stuevinduet. Snøen hadde lagt seg tung og myk over biler, tak og veier, og hele nabolaget lå innhyllet i en…
Når tanten blir usynlig
En gang var jeg en naturlig del av hverdagen til nieser og nevøer. Vi lo, snakket, delte tanker og øyeblikk. I dag er de voksne, har egne familier – og jeg har blitt stående igjen på utsiden. Ikke i konflikt.…
Alene, ensom – og noen ganger helt usynlig
Jeg er alene det meste av tiden. Over 90 prosent, om jeg skal være ærlig. Men det som kanskje er mest smertefullt, er ikke alenetiden i seg selv – det er følelsen av å være usynlig, også når jeg faktisk…
