Når troen blir tabu i psykisk helse

Min tro på Jesus har de siste årene vokst seg sterkere. Den er ikke lenger bare en privat tanke, men en livsnødvendighet – like viktig som luften jeg puster inn. Troen gir meg håp, retning og mening. Den er en del av min identitet, og uten den ville jeg ikke vært den jeg er.

Men i møtet med det kommunale psykiske helsetilbudet opplever jeg noe merkelig: troen min er ikke velkommen. Den skal helst pakkes bort, skjules, undertrykkes. Det er som om jeg må legge fra meg en del av meg selv ved inngangsdøren.

Man kan banne så det lyner, man kan snakke om alt mellom himmel og jord – men sier man «Takk Jesus» eller «Gud velsigne deg», da er det plutselig farlig. Da kan noen bli krenket. Da er det «fy fy».

Er dette rettferdig?

Jeg stiller meg selv spørsmålet: er det riktig at en så sentral del av livet mitt skal sensureres i et rom som egentlig skal være trygt? Psykisk helse handler om helhet – om å se hele mennesket. Men når troen blir behandlet som et tabu, blir det ikke lenger helhet. Det blir fragmenter.

Jesus sa: «Verden har hatet meg, og vil også hate dere for mitt navns skyld.» Og ja, det merkes. Det merkes når troen blir møtt med skepsis, som om den er en sykdom eller en trussel.

En urettferdig stillhet

Det er paradoksalt: samfunnet roper høyt om mangfold, toleranse og inkludering. Men når det kommer til kristen tro, er det plutselig stille. Eller enda verre – det er forbudt.

Jeg tror ikke på å tvinge tro på noen. Men jeg tror på retten til å være hel. Retten til å få lov til å si «min tro er viktig for meg» uten å bli møtt med rynkede bryn eller en streng beskjed om å tie.

Et kall til å stå fast

For meg blir dette en påminnelse om å stå fast. Om å ikke skamme meg over evangeliet, selv når det er upopulært. Troen min er ikke en hobby eller en kuriositet – den er selve grunnmuren i livet mitt.

Og kanskje er det nettopp i motstanden vi ser hvor viktig det er å holde fast. For hvis troen virkelig er livsnødvendig, da kan den ikke pakkes bort. Da må den få lyse, selv i rom der noen helst vil slukke den.