Når konfliktskyhet blir et systemproblem

I mange kommunale tilbud innen psykisk helse ser vi et urovekkende mønster: ansatte som velger den enkleste veien ut av en vanskelig situasjon – ikke den rette. I stedet for å ta ansvar, ta tak i årsaken til problemene og stå i ubehaget, velger mange å være konfliktsky. De snakker brukerne etter munnen, glatter over, og håper stormen legger seg av seg selv.

Men når man stadig velger minste motstands vei, skaper man ikke ro – man skaper urett. For ofte betyr denne strategien at den “uskyldige” parten ofres for å bevare en kunstig fred. Den som skaper konflikten slipper unna, mens den som står for sannhet, ærlighet og åpenhet blir stående alene.

Dette er ikke bare feigt, det er kynisk. Det handler om å beskytte eget rykte og fremstå som “rolig og løsningsorientert”, mens man i virkeligheten svikter både sitt faglige og menneskelige ansvar. Resultatet er alvorlig: troverdigheten svekkes, og tilliten fra brukerne forvitrer.

Psykisk helsearbeid handler om mennesker – ikke om å unngå ubehag. Det krever mot til å stå opp for det som er rett, også når det blåser. Når ansatte velger å tie eller glatte over for å slippe ubehag, viser de nettopp det motsatte av hva faget skal stå for: trygghet, tillit og ekte menneskelig støtte.

For det er ikke konfliktene som ødelegger tillit – det er unnfallenheten.