Litt østfolddialekt…

Hær I Østfold prekærøm ille rart sø.
Du kan tru det ær mange rare dialekter å utrykk hær i Østfold.
Hær ær non or å utrykk, som du kan kose dæ me.
Lista ær lagæ a han Morten Nilsen fra særp, som før om åræ jobbædde som
sjonalist i Demokraten i Fredrikstad.
Vi prekæs.

Ord:

«Glodig pen» – veldig pen.

«Movere» – å flytte seg.

«Feig» – å ligge for døden. Har ingenting til felles med feighet.

«Dæssul» – lat, tiltaksløs.

«Veke» – uke.

«Hæbbe» – rygge.

«Dår» – dere.

«Don» – dun.

«Dølje» – skjule.

«Tælle» – gå, rusle.

«Følkælt» – folksomt.

«Båle» – brenne bål.

«Gån» – garn.

«Hespetre» – utstyr til spinning av garn, men også om vanskelig kvinnfolk.

«Hæppe» – trikse.

«Høspen» – sjefete.

«Gløppe» – åpning.

«Kvare sæ» – gå til ro.

«Måke» – skuffe snø.

«Lons» – noe godt.

«Brudulje» – bråk, oppstyr.

«Bærke» – å fare.

«Fegrommeli» – for mye stas.

«Metta ti» – fåfengt.

«På fallænes fot» – gravid.

«Påfønster» – påfunn.

«Skjæi» – venning, omgang.

«Skørre» – ake på kjelke.

«Sjæle» – å søle.

«Se» – ser du.

«Su» – ser du.

«Susatte» – så at.

«Mør» – maur.

«Ta sæ i» – roe seg ned.

«Åella» – ikke oppvarmet.

«Kjippe» – skoen glipper.

«Stake» – stryke.

«Frusær» – håndholdt fyrverkeri.

«Vøttø» – vet du.

«Pælær» – gummistøvler.

«Renske etter» – å stramme opp noen.

«Rek» – reker.

«Gjørra det i sta» – gjøre det etterpå.

«Fortelte» – fortalte.

«Byklæddær» – by-folk.

«Greffeltane» – fingrene.

«Gløbbær» – blanding av snø og regn.

«Feske» – fiske.

«Bæl-bra» – veldig bra.

«Tesammes» – i sammen.

«Gør-gøtt» – veldig godt.

«Stæjan» – stigen.

«Hællæ» – hei, hallo.

«Tællekæll» – walkman.

«Vele» – rusle uten et bestemt mål.

«Velehue» – rotekopp.

«Huggærn» – svimmel.

«Kengle» – henge etter en bil.

«Tæm» – slapt, dårlig.

«Utænte» – utenfra.

«Innante» – innenfra.

«Tælp» – liten bæsj, eller liten unge.

«Snæbb» – pølsesnabb.

«Pælme» – kaste.

«Lærme» – bråke.

«Dotti i dike» – ramle, eller pinlig fadese.

«Slækk» – slapp.

«Pete» – pirke, klå.

«Skvælpe» – skvulpe.

«Skæl» – liten båt, liten unge.

«Feke» – fingre med noe.

«Lærve» – slå.

«Ille bra» – veldig bra.

«Skråen» – sår.

«Gåtor» – gå ut.

«Står bæbb» – står stille.

«Rannete genser» – stripete genser.

«Goat» – bra.

«Lugnt» – bra.

«Slække» – slappe av.

«Slæfen» – slappe av.

«Kjipærn» – noe som er dårlig.

«Pikkæ på» – rettet på.

«Jæ nårnte bønn me tønnæne» – jeg når ikke bunnen med tærne.

«Dorme» – sove, som stammer fra italienske «dormiere». Vår lokale «movere» stammer fra italienske «muvere».

«Longeve» – har vært.

«Råmuss» – spandabel, god råd.

«Biærnte» – varer ikke.

«Atæl» – lei, plagsom.

«Fåmme» – tåpelig, toskete atferd.

«Resenere» – irettesette, kjefte på.

«Åskefis» – en som skryter mye.

«Bukløp – diaré, magesyke.

«Enærn» – sta, egenrådig.

«Mærjele god» – god inntil margen.

«Bærfis» – illeluktende insekt på blåbærris.

«Døggemærk» – stor mark brukt til agn for ålefiske i Visterflo.

«Øksnæ» – ku som var klar for å bedekke seg med oksen.

«Bresma» – dyr i brunst.

«Styrbøtt» – barn under tenårene.

«Stægg» – fiskeyngel.

«Åndelere» – damer som steller eller krøller håret.

«Koklestokk» – gammelt landbruksutstyr, en tretrommel til å jevne ut jorda etter såing.

«Plånbok» – pengepung, lommebok.

«Skåte» – ro båten bakover.

«Gån» – garn.

«Balbere» – barbere.

«Bokkete» – lunefull, vanskelig, egenrådig.

«Lonete» – uberegnelig, vanskelig.

«Javnæn drar» – sparing, «det jevne, regelmessige lønner seg».

Harriet Andresen har disse:

«Skåp» – skap.

«Låkkat døra» – lukk døra.

«Sjese på» – lyst på.

«Tomrepa – tomhendt.

«Okla» – ankel.

«Gøttekællær» – kakemenn.

«Mjæle» – snakke tull, snakke lenge.

«Godde» – orket, giddet.

«Apæl» – epletre.

«Lepp» – leppe.

«Himmeve» – hjemme.

«Himmifra» – hjemmefra.

«Fate» – ta fyr.

«Neppekællær» – knuter i håret.

«Ense» – bry seg om.

«Rete» – terge, erte.

«Lurke» – småkoke.

«Sjyke» – skur.

«Ske» – skal.

«Ente» – ikke.

«Ærbesjærn» – flink til å arbeide.

«Jåttete» – fjollete.

«Fesjum» – lunkent.

«Treskæll» – terskel.

«Pært» – fornærmet.

«Snettæl» – artig, morsom.

«Være pæd» – være sur.

«Pæddeflat» – flatklemt.

«Fånebb» – stedet Fuglenebb i Torsnes.

«Røtæ» – råtten, om folk som ikke er spesielt greie.

«Røtæ gaie» – jente av tvilsom karakter.

«Trøll» – troll.

«Kjørka» – kirken.

«Trætt’n» – tallet 13.

«Pølsesnæbb» – pølsebit.

«Pøs» – guttunge.

«Pass dår!» – Pass dere!

«Musepædd» – matte til PC-mus (flertall: musepæddær)

«(Å være helt) gå’ån» – kjempesliten.

«Hællt i hue’» – halt i hodet, dvs. ikke spesielt smart.

«Sæikællær» – seigmenn.

«Sotti» – har sittet.

«Loggi» – har lagt.

«Dotti – har falt.

«MC-bærte» – jente med motorsykkel.

«Mårnings!» – god dag.

«Tælle sæ en tur» – gå seg en tur.

«Kort tælletur» – kort spasertur.

«Tælle et støkke» – gå et stykke.

«Å rægge opp e jente» – sjekke opp ei jente, finne seg kjæreste.

«Å være tåmsete» – mindre intelligent person.

«Plæme» – pleiehjem.

«Tællepøs» – pedalbøtte.

«Pøs» – også et uttrykk for VW Boble.

«Subba stripa» – cruising.

“Skærv” – skjøt.

“I attær’n” – bak i båten.

“Håmmår” – hummer.

“Klønnær” – klør.

“Skoppe” – når hummeren skifter skall.

“Skoppsu” – bløt reke.

“Ryse” – åleruse, torskeruse.

“Glønnær” – glør.

“Dressli'” – simpel, dårlig.

“Foruttæs” – forruten.

“Støllebokk” – idiot.

“De’hennæ” – denne.

“De’hømma” – disse.

“Læske” – sparke.

“Druse” – kaste eller sparke hardt.

“Gløbbe” – sludde.

 ________________________________

Uttrykk:

«Det skal jeg si deg, mår».

«…eller hur?» – eller hva.

«Are sia ælva».

«Hællingærns kloder».

«Å gulle måne».

«Å gulle mæ du».

«Hælle måne».

«Hælle freden».

«Hæærn fløtte mæ».

«Gudbevare mæ væl».

«Træsle sæ te» – rote seg til

«Alene båt» – alene på sjøen.

«Enkom æren’» – eget ærend.

«Takksua’» – takk skal du ha.

«Har u knøte de te?» – har du knytt det til? – i betydningen om noe er festet godt nok.

«Ille gøtt» – veldig godt.

«Gæ’ærnt hengslæ» – fysisk handikap.

«Hjemme alene i hue’» – person som går for mye i egne tanker.

«Mårnings, døh!» – uttrykk som beskriver at den som sier det stiller seg vantro eller skeptisk til et eller annet.

«Fålæne vet!» – fuglene vet! – dvs. en aner ikke.

«Hællæ, døh!» – hilsefrase (Hallo, du!)

«Å gøtte sæ» – å kose seg over andres ulykke.

«Ente gæ’ærnt!» – veldig bra.

«Ska det værra, så ska det værra».

«Skræværbrø med veppatess og vekasaus på» – pølse i brød med ketsjup.

«Ække ræggrær, men crusrær».

«Ræggrær er haldensrær, det se’».

”Male på tangæne” – sjøgang på odder og nes.

“Ente mettære enn” – ikke dårligere enn.

_____________________________________________