Et lys i kulden

Dette bildet har blitt svært symbolsk for meg. Det rommer både det ytre og det indre landskapet: kulden jeg kan møte i livet, og lyset som aldri slukner. Mørket rundt er ikke bare fravær av lys, men et bilde på usikkerhet, ensomhet og de periodene der svarene ikke er opplagte. Likevel står korset der – urokkelig – og lyser.

For meg representerer korset Jesus. Ikke som en fjern idé, men som et nærvær. Lyset fra korset gir varme selv på en iskald kveld. Det er en varme som ikke alltid fjerner kulden rundt, men som gjør den levelig. En trygghet som sier: Du er ikke alene.

Når alt annet virker mørkt, er det lett å glemme håpet. Men dette bildet minner meg om at håpet ikke er avhengig av omstendighetene. Det er ikke tent fordi natten er mild – det lyser til tross for kulden. Nettopp derfor betyr det så mye.

Jeg finner trøst i tanken på at lyset ikke konkurrerer med mørket. Det bare er der. Stødig. Trofast. Og det er ofte nok. I møte med livets kulde kan jeg få lov til å stå stille et øyeblikk, se mot lyset og kjenne varmen bre seg – stille, men ekte.

Dette bildet er derfor mer enn et motiv. Det er en påminnelse. Om tro. Om håp. Og om at selv på de kaldeste kveldene finnes det et lys som bærer.