En pussig Siri-situasjon

Jeg syklet opp gågata i Halden i  går ettermiddag, i mitt eget tempo og helt uforberedt på å bli tiltalt av fremmede. Idet jeg passerte busskuret ved Busterudparken, hørte jeg plutselig en ung gutt si høyt og klart:

– Hei Siri.

Jeg bråbremset. Momentant. Hjernen gikk rett i alarmmodus. Jeg snudde meg, så på ham og spurte, oppriktig forvirret:

– Hvordan kjenner du meg?

Gutten så på meg, minst like forvirret tilbake. –

Jeg kjenner deg ikke, sa han.

– Å? svarte jeg. – Men hvordan vet du hva jeg heter da?

Et kort øyeblikk sto vi bare der. Stillhet. Tenkepause. Så skjedde det samtidig for oss begge.

Han løftet iPhonen sin.
Jeg pekte på meg selv.
Begge fikk en god latter.

Han snakket til Siri på mobilen sin.

Jeg er Siri.

Teknologien er blitt imponerende presis, men akkurat i dag var den nær ved å gi meg et identitetskræsj i Halden sentrum. 😄

(illustrasjonsfoto)