<\/p>\n\n\n\n
Jeg har opplevd det flere ganger.
Man kommer inn i en menighet, kanskje med h\u00e5p, s\u00e5rbarhet og et \u00f8nske om \u00e5 h\u00f8re til.
Man blir \u00f8nsket varmt velkommen, folk smiler, sp\u00f8r hvordan man har det, og noen viser genuin interesse. I starten f\u00f8les det godt \u2013 som om man har funnet et hjem.
Men s\u00e5 g\u00e5r tiden.<\/p>\n\n\n\n
Etter noen uker, kanskje m\u00e5neder, merker man at varmen avtar.
Meldingene kommer sjeldnere. De som f\u00f8r spurte hvordan det gikk, har plutselig f\u00e5tt \u201candre prosjekter\u201d. Man st\u00e5r igjen alene \u2013 igjen.<\/p>\n\n\n\n
Jeg har opplevd det s\u00e5 mange ganger at jeg dessverre ser et m\u00f8nster.
I mange kirker er det ikke et oppriktig \u00f8nske om \u00e5 bygge varige relasjoner. I stedet blir nye medlemmer ofte behandlet som prosjekter \u2013 noen man skal \u201cta seg av\u201d for en stund. En ny sjel \u00e5 hjelpe, et liv \u00e5 \u201cfrelse\u201d, et navn p\u00e5 lista. N\u00e5r innsatsen er lagt ned og man har \u201cgjort sitt\u201d, mister folk interessen.
Og den som kom inn med h\u00e5p, st\u00e5r igjen med en vond f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re brukt \u2013 ikke elsket.<\/p>\n\n\n\n
Kirken er kalt til \u00e5 v\u00e6re et fellesskap, ikke et prosjektkontor.
Jesus kalte oss til \u00e5 elske hverandre \u2013 ikke til \u00e5 evaluere, oppdra eller fikse hverandre.
Kj\u00e6rlighet handler ikke om \u00e5 \u201cta seg av\u201d noen for en stund, men om \u00e5 st\u00e5 sammen \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r det ikke f\u00f8les inspirerende eller lett.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r menigheter behandler mennesker som prosjekter, s\u00e5res tillit.
Det skapes en kultur av overfladiskhet der relasjoner blir m\u00e5lt i \u201c\u00e5ndelig resultat\u201d i stedet for ekte omsorg.
Og de som virkelig trenger et \u00e5ndelig hjem, ender med \u00e5 trekke seg bort \u2013 skuffet, ensomme og ofte med en svakere tro p\u00e5 b\u00e5de mennesker og Gud.<\/p>\n\n\n\n
Det burde ikke v\u00e6re slik.
For i hjertet av evangeliet ligger fellesskap.
Ekte vennskap.
Trofasthet.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 kanskje vi som kaller oss kristne m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 sp\u00f8rre oss selv:
Er jeg venn med mennesker \u2013 eller bare opptatt av \u00e5 gj\u00f8re dem til et vellykket prosjekt?
Elsker jeg fordi det er praktisk, eller fordi Kristus elsker meg og har kalt meg til \u00e5 elske andre \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r de ikke passer inn i planene mine?<\/p>\n\n\n\n
For mennesker trenger ikke prosjekter.
De trenger venner.
De trenger fellesskap som varer.
Og de trenger \u00e5 vite at de ikke blir overlatt til seg selv n\u00e5r \u201cprosjektet\u201d er over.<\/p>\n\n\n\n
Heldigvis har jeg l\u00e6rt meg at dette handler kun om mennesker, ikke om Jesus – han svikter aldri.<\/em><\/strong> <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg har opplevd det flere ganger.Man kommer inn i en menighet, kanskje med h\u00e5p, s\u00e5rbarhet og et \u00f8nske om \u00e5 h\u00f8re til.Man blir \u00f8nsket varmt velkommen, folk smiler, sp\u00f8r hvordan man har det, og noen viser genuin interesse. I starten f\u00f8les det godt \u2013 som om man har funnet et hjem.Men s\u00e5 g\u00e5r tiden. Etter noen uker, kanskje m\u00e5neder, merker man at varmen avtar.Meldingene kommer sjeldnere. De som f\u00f8r spurte hvordan det gikk, har plutselig f\u00e5tt \u201candre prosjekter\u201d. Man st\u00e5r igjen alene \u2013 igjen. Jeg har opplevd det s\u00e5 mange ganger at jeg dessverre ser et m\u00f8nster.I mange kirker er det ikke et oppriktig \u00f8nske om \u00e5 bygge varige relasjoner. I stedet blir nye medlemmer ofte behandlet som prosjekter \u2013 noen man skal \u201cta seg av\u201d for en stund. En ny sjel \u00e5 hjelpe, et liv \u00e5 \u201cfrelse\u201d, et navn p\u00e5 lista. N\u00e5r innsatsen er lagt ned og man har \u201cgjort sitt\u201d, mister folk interessen.Og den som kom inn med h\u00e5p, st\u00e5r igjen med en vond f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re brukt \u2013 ikke elsket. Kirken er kalt til \u00e5 v\u00e6re et fellesskap, ikke et prosjektkontor.Jesus kalte oss til \u00e5 elske hverandre \u2013 ikke til \u00e5 evaluere, oppdra eller fikse hverandre.Kj\u00e6rlighet handler ikke om \u00e5 \u201cta seg av\u201d noen for en stund, men om \u00e5 st\u00e5 sammen \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r det ikke f\u00f8les inspirerende eller lett. N\u00e5r menigheter behandler mennesker som prosjekter, s\u00e5res tillit.Det skapes en kultur av overfladiskhet der relasjoner blir m\u00e5lt i \u201c\u00e5ndelig resultat\u201d i stedet for ekte omsorg.Og de som virkelig trenger et \u00e5ndelig hjem, ender med \u00e5 trekke seg bort \u2013 skuffet, ensomme og ofte med en svakere tro p\u00e5 b\u00e5de mennesker og Gud. Det burde ikke v\u00e6re slik.For i hjertet av evangeliet ligger fellesskap.Ekte vennskap.Trofasthet. S\u00e5 kanskje vi som kaller oss kristne m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 sp\u00f8rre oss selv:Er jeg venn med mennesker \u2013 eller bare opptatt av \u00e5 gj\u00f8re dem til et vellykket prosjekt?Elsker jeg fordi det er praktisk, eller fordi Kristus elsker meg og har kalt meg til \u00e5 elske andre \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r de ikke passer inn i planene mine? For mennesker trenger ikke prosjekter.De trenger venner.De trenger fellesskap som varer.Og de trenger \u00e5 vite at de ikke blir overlatt til seg selv n\u00e5r \u201cprosjektet\u201d er over. Heldigvis har jeg l\u00e6rt meg at dette handler kun om mennesker, ikke om Jesus – han svikter aldri.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":12228,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[215,2218,73],"tags":[3602,1635,3603,3242,1925],"class_list":["post-12225","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-menneske","category-relasjoner","category-tro","tag-prosjekt","tag-relasjoner","tag-skuffelse","tag-svik","tag-vennskap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/svendberg.com\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12225","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/svendberg.com\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/svendberg.com\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/svendberg.com\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/svendberg.com\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12225"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/svendberg.com\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12225\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12226,"href":"https:\/\/svendberg.com\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12225\/revisions\/12226"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/svendberg.com\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12228"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/svendberg.com\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12225"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/svendberg.com\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12225"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/svendberg.com\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12225"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}