Når likestilling stopper ved livets begynnelse

(https://www.menneskeverd.no/2025/09/24/menneskeverd-advarer-na-er-det-mulig-a-ta-abort-pa-grunn-av-kjonn-i-norge/)

Det er noe dypt urovekkende i å lese advarslene fra Menneskeverd. Ikke fordi temaet er nytt, men fordi virkeligheten de beskriver, nå har flyttet seg fra teori til praksis – fra fryktede konsekvenser til konkrete erfaringer fra norske sykehus.

Med selvbestemt abort frem til uke 18 har vi fått en lovendring som i utgangspunktet ble begrunnet med økt tillit til kvinner og styrking av selvbestemmelse. Men loven har også åpnet en dør som mange advarte mot: muligheten for å velge bort barn utelukkende på grunn av kjønn.
La oss være ærlige: Dette er ikke en debatt om kvinnens verdi eller rett til helsehjelp. Det er en debatt om hvorvidt samfunnet vårt kan leve med at diskriminering aksepteres så lenge den skjer tidlig nok – og stille nok.

Etisk blindflekk forkledd som frihet
Når jordmødre forteller om aborter der begrunnelsen er «feil kjønn», er det ikke bare et individuelt valg som beskrives. Det er et systemproblem. Et etisk vakuum. For i det øyeblikket kjønn kan bli et legitimt grunnlag for å avslutte et liv, har vi beveget oss langt bort fra idealet om likeverd.
Likestilling kan ikke være selektiv. Den kan ikke gjelde i arbeidslivet, i utdanning og i lovverket – men opphøre ved ultralydskjermen.

Det paradoksale er at det samme samfunnet som ellers er kompromissløst i kampen mot kjønnsdiskriminering, nå ser ut til å akseptere den i sin mest irreversible form. Når et barn velges bort fordi det er gutt eller jente, er det ikke et nøytralt valg. Det er en rangering av menneskeverd.
Stillheten som politikk
Noe av det mest kritikkverdige er ikke bare at dette skjer, men at vi visste det kunne skje. Abortlovutvalget var klar over dilemmaene. Fagmiljøer advarte. Høringssvar pekte på konsekvensene. Likevel ble spørsmålet i stor grad lagt til side.

Når lovgivning med åpne øyne ignorerer etiske varsellamper, er det ikke lenger bare enkeltskjebner som står på spill – men tilliten til politiske prosesser.

Et samfunn må tørre å sette grenser

Å problematisere kjønnsselektiv abort er ikke et angrep på kvinner. Det er et forsvar for et prinsipp: at menneskeverd ikke graderes. At verdien av et liv ikke avhenger av kjønn, egenskaper eller ønskeliste.

Spørsmålet er derfor ikke bare hva loven tillater, men hva slags samfunn vi ønsker å være. Et samfunn som sier at sortering er uakseptabelt – bortsett fra når den skjer før uke 18? Eller et samfunn som tør å erkjenne at også frihet trenger etisk retning?

Når Menneskeverd løfter denne problemstillingen, gjør de ikke bare kvinner, helsepersonell og ufødte barn en tjeneste. De tvinger oss alle til å se oss selv i speilet – og stille et ubehagelig, men nødvendig spørsmål:

Er vi virkelig komfortable med at kjønn kan være grunn god nok til å velge et liv bort?