Når koppen er tom

«Man kan ikke ta vare på andre om man ikke først tar vare på seg selv. Man kan ikke helle fra en tom kopp.»
Dette er en setning mange nikker gjenkjennende til – men langt færre lever etter.
For mange av oss sitter det dypt å sette andre først. Det kan føles edelt, riktig og ansvarlig. Likevel er det nettopp her mange brenner seg ut. Når grensene viskes ut, pausene forsvinner og egenomsorg blir sett på som egoisme, begynner koppen sakte å tømmes.
Å ta vare på seg selv er ikke egoisme
Egenomsorg handler ikke om luksus eller selvopptatthet. Det handler om grunnleggende vedlikehold. Søvn. Stillhet. Ærlighet med seg selv. Å våge å si nei – også til gode ting. Når vi ignorerer våre egne behov over tid, blir vi slitne, kortlunte og tomme. Da gir vi ikke lenger av overskudd, men av det siste vi har igjen.
En tom kopp gir bitre dråper
Når koppen er tom, renner det ofte frustrasjon, irritasjon og utmattelse ut i stedet for omsorg. Vi vil hjelpe, men mangler kraft. Vi vil elske, men er tappet. Da er det ikke bare vi selv som lider – også de rundt oss merker det.
Fyll koppen med vilje
Å fylle koppen betyr ulike ting for ulike mennesker. For noen er det stillhet og alenetid. For andre er det bønn, natur, musikk, trening eller gode samtaler. Poenget er ikke hva som fyller deg, men at du tar ansvar for at den blir fylt.
Et ansvar – ikke en luksus
Å ta vare på seg selv er et ansvar, ikke en belønning man gjør seg fortjent til etter at alt annet er unnagjort. Når koppen er full, kan du helle med glede. Med tålmodighet. Med kjærlighet. Da blir det ekte, ikke påtvunget.
Så neste gang samvittigheten gnager når du kjenner behov for en pause – husk dette:
Ingen blir tjent med at du går tom.