Kristne i Nigeria forfulgt for sin tro.

I videoen rettes det et skarpt og nødvendig søkelys på en tragedie som har pågått altfor lenge – nesten uten oppmerksomhet fra vestlige medier. I over 15 år har kristne i Nigeria blitt utsatt for systematisk vold, drap og fordrivelse. Byer ødelegges. Barn myrdes. Kirker brennes til grunnen.
Likevel er stillheten øredøvende.
Et lidende folk – uten overskrifter
Budskapet i videoen er krystallklart: Denne forfølgelsen passer ikke inn i det vestlige narrativet. Når kristne er ofre, uteblir engasjementet. Det snakkes lite om jihadistiske grupper, religiøst motivert vold og målrettede angrep på kristne samfunn. I stedet reduseres situasjonen ofte til «konflikter» eller «lokale uroligheter».
Men dette er ikke tilfeldige hendelser. Det er et mønster.
Selektiv medfølelse
Videoen utfordrer oss til å stille et ubehagelig spørsmål:
Hvorfor vekker ikke disse lidelsene samme reaksjon som andre humanitære kriser?
Når kirker brennes i Nigeria, er det sjelden fakkeltog i europeiske hovedsteder. Når kristne familier slaktes eller drives på flukt, er det få politikere som hever stemmen. Lidelsen blir relativisert – eller ignorert.
Når sannheten er politisk ukorrekt
Å snakke om forfølgelse av kristne bryter med et dominerende verdensbilde der kristendom ofte fremstilles som maktstruktur, ikke som offer. Men virkeligheten er mer sammensatt – og langt mer brutal enn mange vil innrømme.
Videoens budskap er derfor ikke bare en appell for Nigeria. Det er en avsløring av vestlig dobbeltmoral.
Vår plikt er å se
Som kristne – og som medmennesker – kan vi ikke lukke øynene fordi lidelsen ikke er «trendy». Bibelen kaller oss til å huske dem som lider, som om vi selv var lenket sammen med dem.
Å tie er også et valg.
Og stillhet hjelper alltid undertrykkeren – aldri offeret.