Hvordan ville Jesus møtt islam?

Jesus fra Nasaret levde og virket i Midtøsten rundt år 30 e.Kr. Seks hundre år senere oppsto islam, grunnlagt av profeten Muhammed. Spørsmålet er derfor ikke historisk, men teologisk og prinsipielt: Hvordan ville Jesus selv reagert på en religion som hevder å videreføre – men samtidig korrigere – hans budskap?
Ut fra evangeliene fremstår svaret klarere enn mange liker å tro.

Jesus Kristus møtte alltid mennesker med kjærlighet, verdighet og barmhjertighet. Han tok seg tid med dem som stod utenfor, også dem som tok feil. Samtidig var han kompromissløs når det gjaldt sannheten om hvem han var og hva hans oppdrag var. Kjærlighet og sannhet sto aldri i motsetning hos Jesus – de hørte sammen.

Islam anerkjenner Jesus som en profet, men avviser hans guddommelighet, korsfestelse og oppstandelse. Nettopp her oppstår et grunnleggende problem. Jesus hevdet ikke bare å være en profet blant mange. Han sa: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Dette er et absolutt utsagn. Enten talte han sant – eller så gjorde han det ikke. Det finnes ingen mellomposisjon hvor han kan reduseres til kun en moralsk lærer eller profet uten å samtidig gjøre ham til en løgner eller selvbedrager.

Islam presenterer seg som en endelig åpenbaring som korrigerer tidligere skrifter. Men sett fra Jesu egne ord, er det ikke rom for en senere rettelse av hans identitet og verk. En lære som benekter Sønnen, kan ifølge Jesus ikke samtidig bekjenne Faderen.

Videre er kontrasten tydelig i forståelsen av frelse. Islam legger vekt på underkastelse, lov og gjerninger. Jesus forkynte nåde. Han utfordret religiøse systemer som gjorde loven til frelsesvei og pekte i stedet på relasjon, forsoning og et offer han selv skulle bære. Der religion sier «gjør», sier evangeliet «det er gjort».

Også maktforståelsen skiller dem fundamentalt. Muhammad etablerte både religiøs og politisk autoritet. Jesus avviste konsekvent enhver form for tvang. «Mitt rike er ikke av denne verden», sa han. Guds rike skulle ikke fremmes med sverd, frykt eller lovpålagt lydighet, men gjennom frivillig omvendelse og kjærlighet.

Hvordan ville Jesus reagert på islam? Han ville uten tvil elsket muslimer som mennesker. Han ville møtt dem med respekt, slik han møtte alle. Men han ville også tydelig og uten forbehold avvist islam som guddommelig sannhet, fordi den motsier det han selv sa om seg selv.

Dette handler ikke om fiendtlighet, men om ærlighet. Toleranse kan ikke bygges på at grunnleggende motsetninger feies under teppet. Jesus etterlot seg ikke et budskap som kan tilpasses enhver ideologi. Han stilte mennesket overfor et valg: å ta imot ham som Herre – eller å avvise ham.

Midt i en tid der religiøse forskjeller ofte tones ned for fredens skyld, er det verdt å minne om dette: Jesus var aldri relativ. Han var nådig – og absolutt.