En iraner forklarer hvorfor den antihjerne-pregede «Free Palestine»-mobben ikke roper «Free Iran»

«Hei, iraner her. De fortsetter å stille det samme spørsmålet:

Hvorfor er venstresiden – hvorfor er de mest høylytte pro-Gaza-stemmene – fullstendig tause når det gjelder Iran?

Svaret er enkelt: fordi sannheten avslører løgnen. Fordi en anerkjennelse av Iran ville knuse den ideologiske fantasien de har bygget opp.

La oss være tydelige: Den islamske republikken Iran er ikke et offer for vestlig imperialisme. Det er et teokratisk, autoritært regime som overlever ved å eksportere vold, finansiere islamister og knuse sitt eget folk. Og ja – den finansierer Hamas, den finansierer Hizbollah, den finansierer alle de små stedfortrederne rundt om i regionen og verden med det iranske folkets penger. Ikke statens penger, ikke regimets penger – stjålne penger. Penger stjålet fra arbeideren som ikke engang har råd til brød i Iran akkurat nå. Fra familier som knuses av inflasjon. Tatt fra kvinner som blir slått, fengslet, torturert og voldtatt fordi de nekter religiøs lydighet.

Og det er derfor venstresiden er taus: fordi Hamas passer deres narrativ, men det iranske folket gjør det ikke. Fordi islamistisk vold mot israelere kan omformuleres som motstand, men islamistisk vold mot iranere avslører sannheten.

Akkurat nå, mens du ser dette, blir Iran – et land med over 92 millioner mennesker – visket ut i sanntid. Nesten total nedstengning i mer enn 24 timer: ikke noe internett, ingen samtaletjenester, ingen tilkobling overhodet. Og likevel – stillhet. Ingen akutte protester på vestlige universitetsområder, ingen hashtags, ingen solidaritetserklæringer, ingen megafoner, ingen tårer. Fordi iransk lidelse ikke passer deres agenda.

Fordi dagens venstrebevegelser ikke drives av menneskerettigheter – de drives av selektiv indignasjon og ideologisk lojalitet. De skriker om sensur når den ikke utføres av et islamistisk regime. De fordømmer statlig vold når den ikke er pakket inn i religiøst språk. De roper «Free Palestine», men de vil aldri si «Free Iran», for det ville kreve at de erkjenner noe utilgivelig: at politisk islam ikke er frigjøring – det er dominans.
Og det er nøyaktig det som også skjer i Vesten, forresten: Den islamske republikken er ikke anti-imperialistisk – den er imperialistisk mot sitt eget folk. Hamas er ikke en isolert motstandsgruppe – den er en del av et større islamistisk økosystem som finansieres, trenes og opprettholdes av regimer som Den islamske republikken Iran.
Og her er delen de ikke vil høre: Du kan ikke påberope deg moralsk overlegenhet samtidig som du unnskylder et regime som dreper kvinner fordi de nekter å bære hijab, henretter demonstranter, stenger et helt land med 92 millioner mennesker ute fra internett og bruker utenlandske stedfortredere som avledning fra sin interne kollaps.

Du kan ikke late som om du bryr deg om palestinere samtidig som du ignorerer at iranere blir skutt, torturert og drept av Den islamske republikken Iran.
Dette er ikke solidaritet – det er ideologisk blindhet.

Iranere er ikke tause. De blir gjort tause.
Og stillheten fra den vestlige venstresiden? Den er et valg. Et valg om å beskytte en ideologi, et valg om å unnskylde islamisme, et valg om å se bort når millioner av mennesker lider fordi deres lidelse – det iranske folkets lidelse – kompliserer et slagord.

Historien vil huske dette øyeblikket. Den vil huske hvem som talte for universell frihet, og hvem som bestemte at noen liv betydde mindre enn å bevare et narrativ.
Lenge leve Iran.

(screenshot av den svenske orginalteksten)