Da mennesker luktet menneske – En kort historie om kropp, lukt og vår moderne intoleranse.

Kroppslukt – en naturlig del av livet
Menneskekroppen svetter. Den produserer lukt. Det har den alltid gjort. I tusenvis av år levde mennesker tett på hverandre, på dyr, på ild, jord og natur. Lukter var ikke noe man analyserte eller problematiserte – de var bakgrunnsstøy i livet.
I antikken badet man riktignok mer enn i mange senere perioder, særlig i Romerriket. Men selv der handlet det mer om renselse og velvære enn om å eliminere kroppslukt fullstendig. Såpe slik vi kjenner den i dag fantes ikke, og lukt var ikke automatisk knyttet til skam.
Middelalderen: Når renhet ble mistenkelig
I middelalderen ble hyppig bading til dels sett på som helsefarlig. Man fryktet at varmt vann åpnet porene og gjorde kroppen mottakelig for sykdom. Klær og undertøy ble vasket oftere enn kroppen, og lukten av menneske var ganske enkelt noe man levde med.
Det er verdt å merke seg: Folk den gang visste ikke mindre – de tenkte annerledes. Kroppen var ikke et prosjekt som skulle perfeksjoneres, men et faktum.
Parfyme fremfor vask
På 1600- og 1700-tallet ble parfyme stadig mer utbredt, særlig blant overklassen. Ikke for å lukte «friskt», men for å dekke over lukt. Parfyme var status, luksus – og et tegn på at man hadde råd til å skjule det menneskelige.
Det moderne bruddet
Det virkelige skiftet kom på 1900-tallet. Med innlagt vann, industrielt produsert såpe og etter hvert deodorant, endret ikke bare hygienepraksisen seg – men holdningene. Reklame lærte oss at kroppslukt ikke bare var uønsket, men sosialt diskvalifiserende.
Plutselig ble lukt koblet til moral, kontroll og selvrespekt. Å lukte «menneske» ble et problem som måtte løses.
I dag: Luktsensitive som aldri før
Ironisk nok lever vi nå i en tid hvor selv svak, naturlig kroppslukt ofte oppfattes som uakseptabel. Vi er renere enn noen gang – og samtidig mer intolerante overfor det naturlige.
Kanskje sier det mer om oss enn om lukten.
For i bunn og grunn er kroppslukt ikke et tegn på forfall. Det er et tegn på liv.