𝗘𝗻 𝗵𝗶𝘀𝘁𝗼𝗿𝗶𝗲 𝗳𝗼𝗿 𝗲𝘁𝘁𝗲𝗿𝘁𝗮𝗻𝗸𝗲.

Hun spurte ham: «Hvor mye selger du eggene for?»
Den gamle selgeren svarte: «2 kroner for et egg, frue. «
Hun sa til ham: ‘»Jeg tar 6 egg for 10 kroner ellers drar jeg..»
Den gamle selgeren svarte: «Kom og ta dem til den prisen du ønsker. Kanskje dette er en god start fordi jeg ikke har solgt et eneste egg i dag.»

Hun tok eggene og gikk sin vei og følte at hun vant. Hun satte seg inn i den fine bilen sin og gikk på en hyggelig restaurant med venninna si. Der bestilte hun og venninna det de likte. De spiste litt og la igjen mye av det de bestilte. Så ba hun om å betale regningen. Regningen var på 1000 kroner. Hun ga 1100 kroner og ba eieren av restauranten om å beholde resten.

Poenget er:
Hvorfor viser vi alltid at vi har makt når vi kjøper fra de trengende? Og hvorfor blir vi rause mot de som ikke engang trenger vår sjenerøsitet?

Jeg leste en gang et sted:

«Faren min pleide å kjøpe enkle varer fra fattige til høye priser selv om han ikke trengte dem. Noen ganger pleide han til og med å betale ekstra for dem. Jeg ble bekymret for denne handlingen og spurte hvorfor han gjør det? Da svarte min far: «Det er en veldedighet pakket inn med verdighet, mitt barn»

Jeg vet at de fleste av dere ikke vil dele denne meldingen, men hvis dere føler at folk trenger å se dette, spre dette budskapet.