Angst & depressjon

Angst og depresjon.

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt), enten forbundet med bestemte objekter eller situasjoner, eller i en mer ubestemt form preget av vedvarende bekymringer.

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre er ikke knyttet til bestemte ting, og man vet ikke hva man er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst).

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unngåelsesatferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for personens daglige fungering.

Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer som:

  • tretthet
  • uro​
  • hodepine
  • kvalme​​
  • nummenhet i hender og føtter
  • muskelspenninger og/eller muskelsmerter
  • problemer med å svelge
  • pustevansker
  • konsentrasjonsvansker
  • skjelvinger og rykninger
  • irritabilitet
  • svetting
  • rastløshet
  • søvnløshet/søvnproblemer
  • svimmelhet
  • hjertebank
  • redd for å dø
  • tristhet

Hvis du kjenner igjen noen av disse symptomene kan du ha utviklet en angstlidelse.

Fem hovedtyper av angst

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidese  er en tilstand med «frittflytende» angst, dvs. at angsten ikke er varig knyttet til spesifikke situasjoner eller gjenstander. Tilstanden preges av vedvarende sterk spenning, uro, rastløshet og bekymringer, samt somatiske symptomer som skjelving og svimmelhet. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst, f.eks bekymring for at barna dine skal bli påkjørt, partneren din skal bli syk e.l. For å få denne diagnosen må tilstanden ha vart i minst 6 måneder.

Panikklidelse

Ved panikklidelse kommer angsten brått og uten forvarsel, gjerne sammen med fysiske reaksjoner som pustevansker og kvelningsfornemmelser, hjerteklapp, økt eller uregelmessig hjertefrekvens, svetting, skjelving, smerter i brystet, kvalme, svimmelhet, nummenhet, følelse av skulle besvime og dødsangst. Disse anfallene kan være svært skremmende.

Fordi de kroppslige symptomene er så sterke, kan mange mistolke dette og tro at man har fått en alvorlig kroppslig sykdom som for eksempel hjerteinfarkt eller slag. Dette kan føre til at man blir var for endringer i kroppen, og opptatt av om man får raskere puls, sterkere hjertebank, rask pust eller liknende.

Fobier

Fobier er irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander, eller aktiviteter som man for enhver pris ønsker å unngå. Det er vanlig å dele inn fobier i tre hovedtyper. Ved sosial fobi er man redd for omgang med andre mennesker, enten i det store og hele eller bare med bestemte grupper mennesker, evt. bare i bestemte situasjoner. Sosial fobi kan innebære en overdreven redsel for å dumme seg ut eller bli ydmyket. Spesifikke fobier dreier seg om helt bestemte gjenstander eller situasjoner, som edderkopper, hunder, høyder eller flyreiser. Agorafobi er frykt for å forlate hjemmet og begi seg ut på områder som oppfattes som usikre, særlig åpne plasser og steder med mange mennesker, f.eks. butikker, offentlige transportmidler etc.

Posttraumatisk stresslidelse

Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for en selv eller andre, eller mot ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Eksempler er katastrofer, alvorlige ulykker og voldtekt. Trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne/ mulighet til å mestre situasjonen.

Den opprinnelige skrekkopplevelsen gjenoppleves gjerne gjennom indre bilder/ «flashbacks», tanker eller mareritt. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne, fysiske smerter og søvnproblemer («autonom hyperaktivitet») og unnvikelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen. Dette kan være veldig energitappende.

Det kan også være at du har konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Formelle diagnostiske kriterier krever at symptomene varer mer enn en måned og at de forårsaker betydelig svekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.

Tvangslidelser

Tvangslidelser arter seg som tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstankene er forbundet med angstforestillinger. Tvangshandlinger er ofte konsekvenser av tvangstankene og tjener til å redusere angsten.​

Forekomst av angst

Det er vanlig å skille mellom psykiske plager og lidelser. Psykiske plager er mentale vansker som nettopp er plagsomme, men ikke i så stor grad at de kan betegnes som diagnoser. Mange mennesker vil fra tid til annen kunne ha slike plager, for eksempel søvnløshet eller engstelse. Psykiske lidelser brukes når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt.

Resultatene om utbredelse av angstlidelser fra de største og mest anerkjente befolkningsundersøkelsene i Norge, Europa for øvrig og USA spriker noe. Et samlet bilde tyder på at hver fjerde til femte person i befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet, mens mer enn hver tiende person til enhver tid har en angstlidelse.

De klart vanligste typene er spesifikk og sosial fobi, som hver rammer rundt 10 prosent i løpet av livet. Ikke alle som rammes av disse fobiene opplever sin tilstand som veldige alvorlig. De gjennomgående mer alvorlige typene angstlider er ikke like vanlige. I løpet av livet har rundt 5 prosent en posttraumatisk stresslidelse, og forekomsten er betydelig høyere blant flyktninger enn i resten av befolkningen. Omtrent 4 prosent har generalisert angstlidelse, 3 prosent har panikklidelse og 1 prosent har tvangslidelse.

De fleste tilfeller av angstlidelser er ikke «rene» tilstander, men omfatter symptomer fra flere ulike angsttyper. Ofte kan det settes flere angstdiagnoser samtidig. I tillegg er det en nær sammenheng mellom angst og depresjon, svært mange som opplever en angstlidelse opplever før eller senere også en depresjon. Særlig generalisert angstlidelse er beslektet med depresjon.​

Det finnes flere former for behandling

Informasjon og veiledning er viktig for å lære seg å mestre angst. Ved at en får en forståelse for hva som skjer i kroppen og i tankene under et angstanfall, kan angsten oppleves som langt mindre plagsom. Kunnskap og informasjon om angst kan også gjøre det lettere å oppsøke behandling, og øke forståelsen av hvorfor behandlingen er som den er. Hvis du føler at angsten går ut over livskvaliteten din, og f.eks. stopper deg fra å gjøre det du pleier eller har lyst til å gjøre, kan det være lurt å oppsøke hjelp for å bli kvitt den.

Eksponeringsbehandling er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønstre. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Kognitiv terapi er en strukturert form for samtaleterapi som forener elementer fra atferdsterapi og mer tradisjonell psykoterapi. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte brukeren/pasienten i å mestre sine livsproblemer, og å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig adferd som er forbundet med problemene. Terapien er et aktivt samarbeid mellom pasient og terapeut. Gjennom samtaler øker pasientens innsikt i egne tankeprosesser og fortolkning av virkeligheten.

Farmakologisk behandling gir ofte gode resultater på kort tid og til forholdsvis lave kostnader. En ulempe ved slik behandling er at unngåelsesatferden som er med å opprettholde angsten, som regel ikke endres. Medikamentene gir dessuten bivirkninger, risiko for avhengighet og fare for tilbakefall etter avsluttet behandling.

Gruppeterapi: Her får du mulighet til å se din egen livssituasjon i sammenheng med andres, få innblikk i hvorfor andre gjør som de gjør, og du ser at du ikke er alene om å ha disse plagene. Du kan også bli bedre kjent med egne tanker, følelser, handlinger og reaksjonsmønstre. Gruppeterapi kan i tillegg fungere som motivasjon for annen terapi.

Hvor kan man få hjelp?

Snakk med familie og med venner du har tillit til. Å sette ord på egne følelser og få tilbakemelding fra andre, kan gjøre det lettere å komme videre. Det er imidlertid ikke bestandig at dette er nok. Da kan det være hensiktsmessig å oppsøke profesjonell hjelp.

Det offentlige tilbudet

Helsetjenester

  • Fastlege. Det første skrittet er gjerne å ta kontakt med fastlegen din. Mange forteller legen om smerter eller andre kroppslige plager, men egentlig er det en angstlidelse som ligger til grunn for plagene. Dette gjør det vanskeligere for legen å oppdage angstproblemene. Det er også nødvendig at legen vurderer helseundersøkelse og blodprøver for å utelukke at plagene skyldes noe annet enn angst.
  • Allmennpraktiserende leger skal ha kunnskap om psykiske lidelser, og bør kunne gi råd om hvordan du kan gå videre. Stadig flere allmennleger har dessuten tatt utdanning i kognitiv terapi, og kan gi råd basert på en slik tilnærming ved angstlidelser og depresjon. Du kan også få hjelp til å finne et passende tilbud i kommunen, eller henvisning til f.eks psykiatrisk poliklinikk eller privat-praktiserede psykolog/psykiater for videre behandling.
  • Rask Psykisk Helsehjelp: Pilotprosjekt i 16 kommuner som er gratis og som tilbyr kognitiv terapi og veiledet selvhjelp.
  • Psykiatrisk poliklinikk innenfor spesialisthelsetjenesten (DPS). Henvisning gjennom fastlege. På en del DPS’er er det egne OCD (tvangslidelse)-team
  • Raskere tilbake tiltak, rettet mot å forhindre langtidssykmelding, som tilbyr samtalebehandling for depresjon og angst.
  • Familievernkontor. Psykiske lidelser kan være nært forbundet med problemer innad i familien, f.​eks. vansker i parforholdet, skilsmisser etc. Da kan hjelp fra et familiekontor være et egnet tilbud.

Det private tilbudet

Privatpraktiserende psykolog eller psykiater (fastlegen kan henvise). Noen har offentlig driftstilskudd, slik at du bare betaler egenandel. Det finnes privatpraktiserende psykologer og psykiatere som jobber med barn og ungdom.​

Selvhjelpsgrupper

Mange har utbytte av å delta i selvhjelpsgrupper. Å treffe andre med tilsvarende problemer kan gjøre at man føler seg mindre alene. Dessuten kan det være mer inspirerende å arbeide med problemene med utgangspunkt i et anerkjennende fellesskap.
Kilde: https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/angst-og-angstlidelser

___________________________________

Depresjon hos voksne

Depresjon er ikke det samme som å føle seg litt nedfor. Depresjon er en sykdom som kan påvirke hvordan du føler deg og opptrer, over uker eller måneder. Det finnes noen gode behandlinger som kan hjelpe.

Kilde: https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/depresjon-voksne
Det er normalt å være trist fra tid til annen, men depresjon er mer enn å føle seg ulykkelig. Når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet over tid og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. Det er ikke noe du med letthet kommer deg ut av. Det finnes ulike typer depresjoner. Denne informasjonen handler om depressive episoder og tilbakevendende, depressive episoder. Dette kalles også klinisk depresjon.

Depresjon er knyttet til endringer i hvordan hjernen fungerer. Hjernen sender signaler mellom nerveendingene ved hjelp av signalstoffer som kalles nevrotransmittere. Hvis du er deprimert, så er så signalstoffer kalt noradrenalin og serotonin ute av balanse og virker ikke slik de skal.​

Hendelser i livet ditt er også viktige. Depresjon kan utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd eller økonomiske problemer. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon.

Sykdommer i familien ser også ut til å spille en rolle i depresjon, og depresjon kan henge sammen med gener du har arvet fra foreldrene dine. Hormoner kan bidra til depresjon, spesielt hos kvinner.

Hvis du har hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt, eller har annen fysisk sykdom, øker risikoen for å bli deprimert. Sosial isolasjon, som ikke å ha venner, eller familie i nærheten, kan også øke risikoen for å bli deprimert.

Symptomer på depresjon

Mennesker med depresjon kan føle at de ikke er i stand til å takle hverdagen.

Hovedsymptomene er

  • tristhet mesteparten av tiden
  • nedsatt interesse for ting du vanligvis liker
  • følelsen av å være veldig trett

Hvis du er deprimert, har du hatt noen av disse symptomene mesteparten av tiden, i minst to uker.

Du kan også ha noen av følgende symptomer:

  • problemer med å sove, eller for mye søvn
  • vansker med å konsentrere deg eller å ta avgjørelser
  • lav selvtillit
  • enten lite matlyst, eller økt apetitt
  • grunnløs skyldfølelse
  • følelse av å være enten “giret”, eller at alt går sakte
  • selvmordstanker

Menn blir oftere irritable eller engstelige når de har en depresjon. De får mye sjeldnere diagnosen depresjon enn kvinner. Det kan være fordi de er mindre tilbøyelige til å snakke om følelsene sine.

Hvis du oppsøker lege, vil han eller hun undersøke om symptomene dine har en annen årsak enn depresjon. Visse legemidler, og enkelte medisinske tilstander og infeksjoner, kan gi de samme symptomene som depresjon. Legen vil stille deg noen spørsmål og ta blod- eller urinprøver for å utelukke andre tilstander.

Leger diagnostiserer depresjon ut fra hvor mange av symptomene på listen du har. Det fins ingen bestemt test som kan vise at du har depresjon. Legen vil spørre om du har blitt behandlet for depresjon tidligere, og om bruk av narkotika og alkohol. Opplysningene du gir kan påvirke behandlingen.

Tips til hva du selv kan gjøre

​Når du er deprimert, er det vanskeligere å takle hverdagslige ting som å ta vare på deg selv. Men å spise godt, mosjonere litt og å holde kontakten med venner er nyttig. Det finnes noen undersøkelser som viser at trening kan hjelpe. Hvis du er deprimert, kan trening oppleves å være lite lystbetont. Men lett trening som å gå eller å svømme, kan bedre humøret.​

Assistert selvhjelp er et alternativ ved mild til moderat depresjon. Hjelpen innebærer at helsepersonell formidler eller henviser til selvhjelpsmateriale, enten i form av brosjyrer, bøker eller internettbaserte programmer. Samtidig tilbys du og eventuelt dine pårørende for eksempel tre oppfølgende samtaler der dine erfaringer med opplegget diskuteres.

Tiltaket bør ta seks til ni uker, inkludert oppfølging. Psykologisk institutt ved Universitetet i Tromsø har laget norskspråklige selvhjelpsprogrammer på internett. Se nederst i artikkelen for mer informasjon om nettbaserte selvhjelpsprogrammer.

Det er utviklet ulike kurs i mestring av depresjon, ledet av spesielt utdannede kursholdere. Det fins også kurs for folk med tilbakevendende depresjoner. Spør fastlegen din om det fins slike kurs nær deg.

Hva vil skje med meg?

​​Mange mennesker kommer seg ut av depresjonen på egenhånd og uten profesjonell behandling. Riktig hjelp kan imidlertid gjøre at bedringen kommer raskere. Hva som skjer med deg, avhenger blant annet av hvor alvorlig depresjonen din er. Hvis du har hatt en alvorlig depresjon, er risikoen høyere for å bli deprimert igjen.

Omlag halvparten av alle som har hatt alvorlig depresjon, vil på nytt få symptomer på depresjon i løpet av de neste ti årene. Dersom du blir rammet igjen, vil du være bedre forberedt til å takle depresjonen og finne frem til behandling som hjelper deg. Husk også at halvparten av alvorlig deprimerte ikke får slike problemer igjen på minst ti år.